Baktericidt spektrum: difenokonazol > tebukonazol > propikonazol > flusilazol > epoksikonazol

Systemisk: flusilazol ≥ propikonazol > epoksikonazol ≥ tebukonazol > difenokonazol

Difenokonazol: et bredspektret soppdrepende middel med beskyttende og terapeutiske effekter, og har gode effekter på antraknose, hvitråte, bladflekker, meldugg og rust.

Tebuconazole: et bredspektret soppdrepende middel med tre funksjoner: beskyttelse, behandling og utryddelse.Den har et bredt bakteriedrepende spekter og en langvarig effekt.Utryddelseseffekten er sterk, steriliseringen er rask, og utbyttet av kornavlinger er mer åpenbart.Det er bedre å hovedsakelig målrette mot flekker (bladflekker, brunflekker osv.).

Propiconazol: et bredspektret soppdrepende middel, med beskyttende og terapeutiske effekter, med systemiske egenskaper.Det brukes hovedsakelig for kontroll av bladflekker på bananer, og brukes mest i de tidlige stadiene av sykdommen.Effekten er rask og voldsom

Epoksikonazol: et bredspektret soppdrepende middel med både beskyttende og terapeutiske effekter.Det brukes mer i åker- og sørlige frukttrær, og det er bedre for rust- og bladflekksykdom på korn og bønner.

Flusilazol: det mest aktive soppmiddelet, med spesielle effekter på skurv

Sikkerhet: Difenokonazol > Tebukonazol > Flusilazol > Propikonazol > Eksikonazol

Difenokonazol: Difenokonazol skal ikke blandes med kobberpreparater, ellers vil det redusere effekten.

Tebukonazol: Ved høye doser har det åpenbar hemmende effekt på plantevekst.Den bør brukes med forsiktighet i fruktekspansjonsperioden, og bør unngå sensitive perioder som blomstringsperioden og ungfruktperioden for avlinger for å unngå fytotoksisitet.

Propiconazole: Det er ustabilt under høy temperatur, og resteffektperioden er ca. 1 måned.Det kan også forårsake fytotoksisitet for enkelte tofrøbladede avlinger og individuelle varianter av druer og epler.De vanlige fytotoksiske symptomene ved propikonazol-bladsprøyting er: Ungt vev er herdet, sprøtt, lett å bryte, fortykkede blader, mørkere blader, stillestående plantevekst (gjelder vanligvis ikke vekststans), dvergdannelse, vevsnekrose, klorose, perforering, etc. Frøbehandling vil forsinke kimbladknoppen.

Epoksikonazol: Den har god systemisk og gjenværende aktivitet.Vær oppmerksom på dosering og klima når du bruker den, ellers er den utsatt for fytotoksisitet.Det kan forårsake fytotoksisitet for meloner og grønnsaker.På tomat vil det føre til tomattopknoppblomster og møre frukter.Dehydrering, vanligvis brukt for å fremme ris, hvete, bananer, epler kan også brukes etter posing.

Flusilazol: Den har sterk systemisk ledningsevne, permeabilitet og fumigeringsevne.Flusilazol varer lenge og er utsatt for kumulativ toksisitet.Det anbefales å bruke det med intervaller på mer enn 10 dager.

Hurtigvirkende: flusilazol > propikonazol > epoksikonazol > tebukonazol > difenokonazol.

Hemmende kontrast til plantevekst

Triazol-soppdrepende midler kan hemme syntesen av gibberelliner i planter, noe som resulterer i langsom vekst av plantetopper og forkortede internoder.

Hemmende styrke: Epoksikonazol > Flusilazol > Propikonazol > Dinikonazol > Triazolon > Tebukonazol > Myklobutanil > Penkonazol > Difenokonazol > Tetraflukonazol

Sammenligning av effekter på antraknose: difenokonazol > propikonazol > flusilazol > mykonazol > dikonazol > epoksikonazol > penkonazol > tetraflukonazol > triazolon

Sammenligning av effekter på bladflekker: epoksikonazol > propikonazol > fenkonazol > difenokonazol > tebukonazol > myklobutanil